Barneteater om vanskelige ting

Tisdag, 11 Oktober 2011 08:44

Hvordan tar man opp vanskelige tema i teater for barn og unge? Teaterfolk fra Norden og Latin-Amerika har gått sammen i prosjektet Taboos, som har fått støtte fra kultur og kunstprogrammet, for å utforske nettopp tabuer.

Prosjektet kom i gang da Katririina Metsälampi fra Finland, og Maria Inés Falconi fra Argentina idemyldret om teater, og likheter og ulikheter i teater for barn og unge, i forskjellige deler av verden.

De to kvinnene jobber begge for Assitej, en internasjonal, frivillig organisasjon for teater for barn og unge, med medlemmer i over 80 land.

Metsälampi kom inn på tanken om tabuer og kulturer etter å ha blitt gitt en spanskspråklig bok med teaterstykker om døden, noen av dem var for barn og unge.

- De var makabre, jeg tenkte at disse ville vi aldri lese i Norden.

Planleggingsfasen kom i gang med et internasjonalt Assitej-møte i Buenos Aires i 2007, mens selve prosjektet har gått over workshops og festivaler i Venezuela, Island, Helsinki, Cuba før det hele ble avsluttet i Rio de Janeiro i 2010.

Det er ikke til å stikke under stol at de nordiske deltakerlandene hadde mer penger, også til reise, så prosjektets første faser ble holdt i Latin-Amerika.

- Ofte virker det som om Nordiske land kommer med pengene sine, og skal lære bort ting. Det var viktig for oss at vi skulle lære av hverandre, at vi var likestilte. Derfor var det et av utvelgingskriteriene at deltagerne skulle være erfarne kunstnere fra teater for barn og unge.

Venezuela var vertslandet i Latin-Amerika, og i Caracas snakket kunstnerne om tabuene i sine egne hjemland, og slik de selv så dem. Senere i prosjektet jobbet de direkte med barn og unge og fikk tilbakemelding fra dem.

- En interessant ting vi lærte av barna, var at tabuene til barna og de unge ikke var de samme som de eldre teatermenneskene hadde selv.

- En spansk deltager hadde en interessant teknikk når han jobbet med barn og tabuer, han satte en eske foran barna og sa: Denne esken er fylt med hemmeligheter, kan dere gjette hva de er?

Rio de Janeiro så avslutningen på prosjektet, og en av konklusjonene man trakk der, var at man må være slu.

- Teatermennesker må tørre mer, gå dypere, men også jobbe mer kunstnerisk. For det er jo slik at barn ikke går på teater selv, det er foreldrene eller lærere som tar dem med. Så man må lage gode teaterstykker for barn. Og man må ha med disse tabubelagte temaene i stykkene, men kanskje ikke for åpent, for du må overbevise lærerne eller foreldrene om at stykket er bra.

Prosjektet ble altså avsluttet i Rio de Janeiro i 2010, dvs. Første fase av prosjektet ble avsluttet da. Nå jobbes det med å ta prosjektet videre, både med partnere i Afrika, Asia og Europa.